Kålrabi og okse, samt 4 andre norske retter servert på en italiensk pizzeria
av Jonas Zackrisson Torp
Det å våkne opp, lage seg litt økologisk, fairtrade presskanne-kaffe og bla igjennom norske nettaviser har en stund vært en fin rutine. I dag skjer dette klokken 11.30, noe som er i vel seneste laget spesielt ettersom min time i mikrobiologi startet klokken 09.00. Nrk.no fronter en artikkel med overskrift; se den elleville grunnlovs-rappen. Lett valg av underholdning til kaffen. TIL DOVRE FALLER rappes det av unge barn kledd i 1814-klær. Mens sangen går merker jeg hvor uvant kroppen min føler seg og tenker tilbake på i går. Jeg spiser flatbrød med smør fra Røros til frokost.
Jeg tør vel å påstå at det er første gangen det har blitt servert 5 retters helnorsk meny på noen som helst restaurant i denne byen, (Bra, Piemonte, Italia). Jeg kunne om mulig ekspandert radiusen noe, men i redsel for å ta feil holder jeg meg til Bra.
Matteo fra Napoli driver en pizzeria, en latterlig bra pizzeria i Bra. Av og til skal de ha et konsept, hvor en student ved det Gastronomiske Universitet lager en meny fra deres land. Først ut var Colombia for et par uker siden, i går var det Jonas og Norge som var i ilden.
Ettersom lånekassen støtter studieoppholdet, kombinert med at mine italiensk kunnskaper (som for så vidt øker fra dag til dag) ikke er gode nok for å få en jobb riktig enda, betyr det at dagene går til studiering!?, spising, drikking og annet matrelatert man finner på. Poenget er at jeg ikke jobber, og det å ikke ha en jobb på første gang på 11 år føles rart. Når du da begir deg ut på en 12-timers kjøkken-vakt med et par dagers planlegging i forveien merkes det i kroppen dagen etter. En følelse jeg har lengtet intenst etter! Mørbanket servicestølhet.
A little something from the kitchen før selve måltidet, en såkalt ganefryd for å bruke det styggeste ordet i norsk gastronomisk sammenheng besto av to smaker. Grillet potet med en skive sild i creme fraiche samt egg og kaviar. Mer norsk enn dette blir vanskelig. Begge toppet med dill. Dill finnes forresten ikke, aneto, som det heter på Italiensk må man til et marked i Torino for å kjøpe. 1 time togtur! Derfor dyrkes det på balkongen.
16 personer spiste menyen, tre av disse norske. To av de studenter. En av de fra Bergen. Svaret til hun ene på hvilken rett hun likte best var sild og potet. Det sitter vel i ryggmargen, spesielt et par dager før 200 års jubileet. TIL DOVRE FALLER!
Flatbrød laget på potet stekt i pizzaovn servert med Røros-smør og ramsløk fra Hardanger var neste rett ut. Røros-smør med ramsløk, det vil jeg ha som siste måltid. I en stor bolle med en stor skje.
I Italia serverer man ikke kjøtt og fisk i samme meny. Har du en klassisk antipasto, primo, secondo, dolce finner du meget sjelden fisk som primo og kjøtt som secondo. I Norge er det vanlig, derfor ble det klassisk Bergensk fiskesuppe som primo. Laget på blåskjellkraft, med torsk, kveite og ørret. Dill og gulrot, litt purre.
Når du har et booking på 12 personer på et bord, verdens minste kjøkken og skal servere suppe i en full restaurant med en servitør på jobb må du tenke litt annerledes. En bit ørret, en bit torsk og en bit kveite som var dampet på forhånd ble lagt i bunnen av suppetallerkenen, 3 blåskjell, litt gulrot, litt purreløk deretter. Merian og dill tilslutt. Suppen ble servert slik, uten suppe. Suppen var i to karafler, og ble helt rykende varm fra disse over i tallerkenen ved bordet, varm suppe til alle. Enkel jobb for en servitør. Enkel jobb for meg.
Kohlrabi and beef var navnet på secondo. 8 kg kålrot var smuglet inn fra Norge, en ikke-eksisterende grønnsak sør for en by i alpene. Kålrot-pure, grillet kålrot og rå, syltynn kålrot. Kokt høyrygg i løksaus. Stekt lever. En liten salat på spinat og reddik. Det smakte kålrabi, og det smakte okse. Det smakte godt.
Dolce, farmors eplekake med variasjon på jordbær. Det er flinke på jordbær her, ikke like flinke som oss, men flinke. Flinke nok til at både jordbærkremen, jordbærsaften og jordbærsausen smakte nydelig, i kombinasjon med den «norske» eplekaken. Litt creme fraiche for syrlighetens skyld, det var en bra siste rett.
Nordmennene som spiste var glade. Dansken, hollenderen, italienerne, han fra Jordan, amerikanerne, tyskerne og de to asiatene var glade. Jeg var glad, fornøyd og merkelig utslitt. Rydd og vask etter service er alltid like moro, spesielt uten oppvaskmaskin! Matteo lagde en pizza som kveldsmat. Etter-service-søvnen var den beste på lenge.
Klokken er snart 14.00, jeg er fortsatt i morgenkåpe. Solen skinner, det er 25 grader ute. Mørbanket servicestølhet. Jeg blir inne i hele dag.
https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8
Matteo fra Napoli driver en pizzeria, en latterlig bra pizzeria i Bra. Av og til skal de ha et konsept, hvor en student ved det Gastronomiske Universitet lager en meny fra deres land. Først ut var Colombia for et par uker siden, i går var det Jonas og Norge som var i ilden.
Ettersom lånekassen støtter studieoppholdet, kombinert med at mine italiensk kunnskaper (som for så vidt øker fra dag til dag) ikke er gode nok for å få en jobb riktig enda, betyr det at dagene går til studiering!?, spising, drikking og annet matrelatert man finner på. Poenget er at jeg ikke jobber, og det å ikke ha en jobb på første gang på 11 år føles rart. Når du da begir deg ut på en 12-timers kjøkken-vakt med et par dagers planlegging i forveien merkes det i kroppen dagen etter. En følelse jeg har lengtet intenst etter! Mørbanket servicestølhet.
A little something from the kitchen før selve måltidet, en såkalt ganefryd for å bruke det styggeste ordet i norsk gastronomisk sammenheng besto av to smaker. Grillet potet med en skive sild i creme fraiche samt egg og kaviar. Mer norsk enn dette blir vanskelig. Begge toppet med dill. Dill finnes forresten ikke, aneto, som det heter på Italiensk må man til et marked i Torino for å kjøpe. 1 time togtur! Derfor dyrkes det på balkongen.
16 personer spiste menyen, tre av disse norske. To av de studenter. En av de fra Bergen. Svaret til hun ene på hvilken rett hun likte best var sild og potet. Det sitter vel i ryggmargen, spesielt et par dager før 200 års jubileet. TIL DOVRE FALLER!
Flatbrød laget på potet stekt i pizzaovn servert med Røros-smør og ramsløk fra Hardanger var neste rett ut. Røros-smør med ramsløk, det vil jeg ha som siste måltid. I en stor bolle med en stor skje.
I Italia serverer man ikke kjøtt og fisk i samme meny. Har du en klassisk antipasto, primo, secondo, dolce finner du meget sjelden fisk som primo og kjøtt som secondo. I Norge er det vanlig, derfor ble det klassisk Bergensk fiskesuppe som primo. Laget på blåskjellkraft, med torsk, kveite og ørret. Dill og gulrot, litt purre.
Når du har et booking på 12 personer på et bord, verdens minste kjøkken og skal servere suppe i en full restaurant med en servitør på jobb må du tenke litt annerledes. En bit ørret, en bit torsk og en bit kveite som var dampet på forhånd ble lagt i bunnen av suppetallerkenen, 3 blåskjell, litt gulrot, litt purreløk deretter. Merian og dill tilslutt. Suppen ble servert slik, uten suppe. Suppen var i to karafler, og ble helt rykende varm fra disse over i tallerkenen ved bordet, varm suppe til alle. Enkel jobb for en servitør. Enkel jobb for meg.
Kohlrabi and beef var navnet på secondo. 8 kg kålrot var smuglet inn fra Norge, en ikke-eksisterende grønnsak sør for en by i alpene. Kålrot-pure, grillet kålrot og rå, syltynn kålrot. Kokt høyrygg i løksaus. Stekt lever. En liten salat på spinat og reddik. Det smakte kålrabi, og det smakte okse. Det smakte godt.
Dolce, farmors eplekake med variasjon på jordbær. Det er flinke på jordbær her, ikke like flinke som oss, men flinke. Flinke nok til at både jordbærkremen, jordbærsaften og jordbærsausen smakte nydelig, i kombinasjon med den «norske» eplekaken. Litt creme fraiche for syrlighetens skyld, det var en bra siste rett.
Nordmennene som spiste var glade. Dansken, hollenderen, italienerne, han fra Jordan, amerikanerne, tyskerne og de to asiatene var glade. Jeg var glad, fornøyd og merkelig utslitt. Rydd og vask etter service er alltid like moro, spesielt uten oppvaskmaskin! Matteo lagde en pizza som kveldsmat. Etter-service-søvnen var den beste på lenge.
Klokken er snart 14.00, jeg er fortsatt i morgenkåpe. Solen skinner, det er 25 grader ute. Mørbanket servicestølhet. Jeg blir inne i hele dag.
https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8