Lysing, kantareller og grønnkål
Av Jonas Zackrisson Torp
Det går ikke. Jeg klarer det aldri. Mulig det har blitt en besettelse jeg ikke kan styre, men hver gang jeg er på besøk hos mamma må jeg alltid innom ULTRA Sandvika. Det er ikke en besettelse jeg prøver å styre unna, det går ikke. Jeg har slått meg til ro med realiteten; jeg må innom, jeg må la kreativiteten få utfolde seg og jeg kan ikke sette en lås på sluttsummen.
Det startet som det alltid gjør, bare innom for å se. Helt til jeg får øye på en kasse norske kantareller, nydelige kantareller, på tilbud. 199kr/kg. Jeg nøyer meg med ett kg. Norsk frisk Salvie som roper på meg fra urtebordet, nypoteter fra Hadeland. Grønnkål? Ja, ett halvt kilo takk. Hva trenger jeg mer? Løk! Norsk, nydelig sjalottløk.
Ettersom jeg i utgangspunktet ikke skulle handle hadde jeg ingen kurv. Når jeg kom til den nesten alltid like innbydende fiskedisken legger jeg fra meg varene på disken og mannen bak ser undrende på meg. Like tenkende skifter vi blikket fra hverandre, mot grønnsakene og mot sjømaten. Vi vet begge to hva som gjelder, hvem klarer først å komme opp med en match til salvie, grønnkål, kantareller, sjalottløk og poteter?
LYSING! Nesten roper vi i kor. Nydelig, fersk og innbydende filet av lysing. Norsk, fanget på Sørlandet et sted sier mannen bak disken. Lettere oppgitt over de dårlige fangstkodene som omfavner til dels meget store sjøområder. Nord-østlige Atlanterhavet… Han pakker fisk til tre personer. Litt over? Ja, ikke noe problem.
På vei til kassen plukker jeg opp en sitron, en av åtte ingredienser kan få lov til å komme fra sydligere strøk. Nesten av ren refleks stopper jeg ved kjøttdisken, ser oppgitt forbi baconpakkene som jeg vet er sprøytet, utvannet og tappet for smak. Grøstad Gris bacon i skiver. Innhold; kjøtt og salt. 329kr/kg, verdt alle pengene.
Ettersom jeg i utgangspunktet ikke skulle handle hadde jeg ingen kurv. Når jeg kom til den nesten alltid like innbydende fiskedisken legger jeg fra meg varene på disken og mannen bak ser undrende på meg. Like tenkende skifter vi blikket fra hverandre, mot grønnsakene og mot sjømaten. Vi vet begge to hva som gjelder, hvem klarer først å komme opp med en match til salvie, grønnkål, kantareller, sjalottløk og poteter?
LYSING! Nesten roper vi i kor. Nydelig, fersk og innbydende filet av lysing. Norsk, fanget på Sørlandet et sted sier mannen bak disken. Lettere oppgitt over de dårlige fangstkodene som omfavner til dels meget store sjøområder. Nord-østlige Atlanterhavet… Han pakker fisk til tre personer. Litt over? Ja, ikke noe problem.
På vei til kassen plukker jeg opp en sitron, en av åtte ingredienser kan få lov til å komme fra sydligere strøk. Nesten av ren refleks stopper jeg ved kjøttdisken, ser oppgitt forbi baconpakkene som jeg vet er sprøytet, utvannet og tappet for smak. Grøstad Gris bacon i skiver. Innhold; kjøtt og salt. 329kr/kg, verdt alle pengene.
Vel hjemme steker jeg lysing med salt og pepper på høy varme, 1 min på hver side. Poteter kokes, løk surres og bacon sprøstekes i terninger. Fem minutter igjen og grønnkålen has i saltet kokende vann, kantarellene stekes i store mengder smør og blandes med løk, bacon og salvie. Lysingen får sine siste minutter i ovnen og maten er klar. 30 minutter på kjøkkenet resulterer i norsk, fersk og nydelig middag.
Mamma var fornøyd.