av Jonas Zackrisson Torp
Å komme med tips til hvordan den norske student skal spise, mens jeg selv bor i et matmekka av en by i Italia er vanskelig. Jeg kan åpne døren, gå 30 meter og handle to bæreposer med friske, lokale grønnsaker fra markedet tre ganger i uken. For 10 euro.
Jeg prøver så langt det lar seg gjøre å spise godt, rent og rettferdig. Altså, maten jeg spiser skal smake godt, eller så ser jeg ikke noe poeng med å spise. Det betyr ikke at det skal forberedes i mange timer, lages på luksusråvarer eller være dyrt. En skive hjemmelaget brød med salami og egg er godt. Grøt er godt.
Rent betyr veldig ofte økologisk, antibiotika fritt, sykdomsfritt.
Rettferdig, får bonden det han fortjener. Penger, respekt, kunnskap fra de som spiser det han bruker livet sitt på å lage.
Jeg begynner i motsatt rekkefølge, og konklusjonen er vel at det er kun godt som er oppnåelig for en student på daglig basis. En student i Norge vel å merke.
Rettferdig. Når du kjøper dine grønnsaker, kjøttdeig og kyllingfilet på Rema 1000 så vet du ingen ting om produsenten, om bonden, om gården. Og det mener jeg ikke at du skal. Dagligvarekjedene i Norge gjør det umulig. I Italia handler jeg grønnsakene rett fra produsenten på markedet. Jeg handler kjøttet hos slakteren som velger ut sine få dyr hos en lokal bonde. Fisken jeg kjøper er fanget lokalt i innsjøene, eller fisket av små, selvstendige fiskere som jeg vet får pengene jeg legger i det. Brødet kjøper jeg hos bakeren. Her vet jeg at produsenten får min respekt, mine penger og jeg legger en slags stolthet i å behandle produktene så bra som mulig.
Jeg har prøvd å tenke rettferdighet i sommer mens jeg har bodd i Norge. Men det å kjøpe urfe hos en av få butikker som selger det i Oslo koster opp mot 800 kr/kg. Det å finne lokalproduserte grønnsaker som du vet hvor kommer fra er vanskelig, selvplukk på jordbær er kanskje nærmeste. Du kan kjøpe fairtrade, men det er ofte dyrt. Og ikke alltid godt. På et studentbudsjett kan du i all hovedsak ikke handle rettferdig.
Rent. Her blir det litt lettere. Når jeg skriver rent, tenker jeg økologisk, lokalt, lavt CO2 utslipp. Og ikke minst påvirkningen produksjonen har i lokalsamfunnet det produseres.
Økologisk i Italia er rimeligere enn i Norge, men det er fortsatt dyrt. Grønnsaker i Norge er henholdsvis fra Almeria (Spania), Nederland eller Rogaland. Spørs litt på årstid, heldigvis blir norske drivhusgrønnsaker sprøytet lite. Synd det ofte også smaker lite. Men, her er det et par valg du kan gjøre for å spise litt mer rent. Økologisk melk er ofte rimeligere eller har samme pris som konvensjonell. Samme med egg og rømme. Smør er ofte dyrere, men latterlig godt. Grønnsaker kan du være heldig med. Storfe er vanskelig. Kylling er dyrt. Det er kun to produsenter av kylling i Norge som jeg kan anbefale, Holte Gård og Homlagarden. Men igjen, ofte et par hundrelapper for en middag.
Godt. På dette punktet kan alle studenter klare å gjennomføre. Mat kan smake godt, og tilberedes godt selv om det ikke er rent og rettferdig. Det er ikke optimalt, men for en student så er det i min verden det viktigste punktet. Så får du heller kjøpe økologisk og lokalt når du er ferdig utdannet og tjener voksenpenger.
En brokkoli til 10 kroner kan bakes i ovnen med chili og hvitløk, litt olivenolje. Det er godt. Grøt er godt, har du prøvd byggryn? Gryteretter er godt. Oksehale, bog, bibringe er godt. Kok det lenge med grønnsaker og laurbær. Hjemmelaget brød er godt. Taco er godt. Salsa og guacamole på boks er IKKE godt. Potet er godt. Rotgrønnsaker er godt.
Så er vel spørsmålet, hvorfor skal jeg og hvordan skal jeg? Siden jeg flyttet til Italia kan jeg telle på to hender hvor mange ganger jeg har spist middag alene. I Norge som student tror jeg det skjer oftere. Hvorfor det? Selv om det er onsdag kveld, inviter 2-3 venner over. Del en flaske vin, lag enkel billig mat og gå hjem og sov klokken 11. To glass vin betyr ikke ut på byen. Bytt om, neste gang er det en annen. Bor du i kollektiv, prøvd å spise sammen en gang i uken. Uten tv, ipad og telefoner. På kjøkkenbordet, og prat sammen. Er det hyggelig prøv to ganger i uken.
En annen ting. Som alt i livet er beherskelse en veldig stor motivasjon for å fortsette. Start i det små og jobb deg sakte fremover. Lag kylling og ris, men lag en hjemmelaget saus. Det tar deg 5 minutter og er ikke veldig vanskelig. Hvis den blir brent, prøv igjen.
Tenkt tilbake på posesausen, og tenk etter hva som ble best. Lag hjemmelaget saus to ganger i uken, til du kan det. Så finner du noen gratis oppskriftshefter på Kiwi eller Rema eller hvor du handler. Bruk to måneder, og lag ti ulike oppskrifter to-tre ganger. Andre gangen trenger du kanskje ikke se på oppskriften like mye, tredje gangen kan du det utenat.
Så kommer poenget: Når du kan ti oppskrifter utenat, da blir det moro, for forhåpentligvis skjønner du litt hvordan mat henger sammen. Og kanskje, du da klarer å kombinere elementer fra flere oppskrifter og lage en egen rett? Da snakker vi beherskelse. Lykke på kjøkkenet. Det å gå fra å kunne lite, til å komponere en egen rett. Du er jo kokk jo!
Det er vel det jeg kan si til deg. Spis godt hele tiden. Spis rent og rettferdig av og til. Men hele tiden når du blir voksen. Spis med flere, og lær deg noe utenat. Og plutselig er det du som søker deg til UNISG og ser rart på de som ikke spiser økologiske egg.