Prinsesse Vil Ikke
Av Heine Johansen
- Jeg måtte gjemme flaskene jeg har igjen av 71-årgangen etter at jeg hadde besøk av noen kinesere. De hadde kjørt bil hele veien fra Shanghai og til Chianti på ferie. De hadde visst brukt over 50 dager på turen. Jeg hadde nettopp hatt en liten smaking med dem da de spurte om hva den dyreste vinen jeg hadde var? Jeg sa det var min 1971, og de ba om å få kjøpe 4 kasser. Dere trenger ikke det, sa jeg, hvorpå de forklarte at de skulle gi dem vekk. Etter det har jeg holdt flaskene jeg har igjen skjult.
Av Heine Johansen
- Jeg måtte gjemme flaskene jeg har igjen av 71-årgangen etter at jeg hadde besøk av noen kinesere. De hadde kjørt bil hele veien fra Shanghai og til Chianti på ferie. De hadde visst brukt over 50 dager på turen. Jeg hadde nettopp hatt en liten smaking med dem da de spurte om hva den dyreste vinen jeg hadde var? Jeg sa det var min 1971, og de ba om å få kjøpe 4 kasser. Dere trenger ikke det, sa jeg, hvorpå de forklarte at de skulle gi dem vekk. Etter det har jeg holdt flaskene jeg har igjen skjult.
Praten går livlig rundt bordet. Prinsesse Coralia Pignatelli er levende opptatt av vinhuset hun driver. Hun og mannen Riccardo kjøpte Castell’in Villa i Berardenga i 1968. Etter at han døde i 1985 har hun drevet vingården selv.
- Det finnes to typer adelige titler i Italia. Det er de svarte titlene, som gjennom historien har vært brukt som byttemidler, og som man får uten å gjøre noen ting, fra paven. Og de hvite titlene, gamle titler som har ble gitt fordi en hadde begått en stor dåd, spesielt under korstogene. Min mann sin hadde en slik hvit tittel, som har tilhørt familiens siden 1200-tallet.
- Betyr titlene noen ting i Italia i dag?
- Ingenting.
- Dere har ikke hemmelige møter i adelige sirkler?
- Nei.
Coralia tar kontroll over rommet. Hun har en naturlig autoritet. Hun er en liten dame med brune klær og fornuftige sko. Hun har et enkelt perlekjede men ingen ørepynt. Og når hun snakker til deg, ser hun deg. Det er mye som er imponerende med henne. Kanskje hennes utstrakte forståelse for europeisk kultur og historie. Kanskje det faktum at hun snakker 5 språk. Og ikke minst at hun lager svært flotte, spontangjærede viner.
- Du bruker ikke barrique på vinene dine?
- Jeg drikker vin, ikke tre.
- Hva mener du?
- Du vet hva jeg mener,
sier hun og ser misbilligende på meg.
Misbilligende er hun også når vi ber om å få ta et bilde av henne. Selv etter å ha beveget oss langt inn i overtalelseskunstens mørke annaler, kjent kun av den innerste sirkel av livstidskelnere, er hun standhaftig.
- Jeg kommer tilbake i mai. Dere kan få ta et bilde av meg da.
- Men vi trenger jo…
- I mellomtiden vil jeg ta et bilde av dere.
Det er da jeg ser mitt snitt. Jeg må i alle fall ha ett bilde til denne artikkelen. Jeg er fullt klar over at skikkelsen på bildet kan være hvem som helst. Men vi lover å komme tilbake med en hel fotoshoot i mai.
- Det finnes to typer adelige titler i Italia. Det er de svarte titlene, som gjennom historien har vært brukt som byttemidler, og som man får uten å gjøre noen ting, fra paven. Og de hvite titlene, gamle titler som har ble gitt fordi en hadde begått en stor dåd, spesielt under korstogene. Min mann sin hadde en slik hvit tittel, som har tilhørt familiens siden 1200-tallet.
- Betyr titlene noen ting i Italia i dag?
- Ingenting.
- Dere har ikke hemmelige møter i adelige sirkler?
- Nei.
Coralia tar kontroll over rommet. Hun har en naturlig autoritet. Hun er en liten dame med brune klær og fornuftige sko. Hun har et enkelt perlekjede men ingen ørepynt. Og når hun snakker til deg, ser hun deg. Det er mye som er imponerende med henne. Kanskje hennes utstrakte forståelse for europeisk kultur og historie. Kanskje det faktum at hun snakker 5 språk. Og ikke minst at hun lager svært flotte, spontangjærede viner.
- Du bruker ikke barrique på vinene dine?
- Jeg drikker vin, ikke tre.
- Hva mener du?
- Du vet hva jeg mener,
sier hun og ser misbilligende på meg.
Misbilligende er hun også når vi ber om å få ta et bilde av henne. Selv etter å ha beveget oss langt inn i overtalelseskunstens mørke annaler, kjent kun av den innerste sirkel av livstidskelnere, er hun standhaftig.
- Jeg kommer tilbake i mai. Dere kan få ta et bilde av meg da.
- Men vi trenger jo…
- I mellomtiden vil jeg ta et bilde av dere.
Det er da jeg ser mitt snitt. Jeg må i alle fall ha ett bilde til denne artikkelen. Jeg er fullt klar over at skikkelsen på bildet kan være hvem som helst. Men vi lover å komme tilbake med en hel fotoshoot i mai.
Viner
Chianti Classico 2009 Klokkeklar frukt, sure kirsebær, fioler, urter og noen animalske toner. Mer animalsk i munnen, med en svært ren munnfølelse. Frisk syre med god struktur. Tilstedeværende men ikke påtrengende tanniner. Tydelig syrlig frukt i avslutningen. 201,-/VMP Poggio delle Rose Chianti Riserva 2008 Modne, sorte kirsebær, røde plommer og noe teblader. Balansert vin med svært god konsentrasjon. Fruktig og syrlig avslutning. Svært livlig frukt, og god syredrevet avslutning. Dette er en vin som bare vil utvikle seg med årene. 549,-/VMP | Chianti Classico Riserva 2006 Sorte kirsebær, blomster, noe morkler. Røde bær og rund i munnen med godt tanninbitt. Kompleks med en underliggende syre. 380,-/VMP Vin santo 1995 Kompleks vin med toner av honning, rosin og sjokolade. Noe nyperose og mandler. Noen hasselnøttoner i munnen. God syre som gjør at vinen oppleves oppfriskende og kanskje noe tørrere enn den er. 499,-/VMP (50 cl) |