Naturvin kaller.
Av Heine Johansen
Jeg er irritert i det jeg støtes ut av flykroppen i Bucurestì, etter å ha avbrutt landingen under innflygingen til Iasì, vel 600 km borte. Det har allerede begynt å mørkne, og jeg kan se frem til over seks timer med en buss som aldri ser ut til å dukke opp - dette i likhet med bagasjen min. Avisene jeg har plukket opp på de tre tidligere flyplassene jeg har satt mine bein på så langt på turen, er utlest og deretter forlatt, og jeg er henvist til å begynne på inflightmagasinet jeg har stjålet fra flyet jeg nettopp kom ut av. Bladet er ulidelig kjedelig, og lesningen går på autopilot helt til jeg kommer over artikkelen som en interesseorganisasjon for rumenske vinprodusenter helt sikkert har kjøpt av flyselskapet.
Jeg er irritert i det jeg støtes ut av flykroppen i Bucurestì, etter å ha avbrutt landingen under innflygingen til Iasì, vel 600 km borte. Det har allerede begynt å mørkne, og jeg kan se frem til over seks timer med en buss som aldri ser ut til å dukke opp - dette i likhet med bagasjen min. Avisene jeg har plukket opp på de tre tidligere flyplassene jeg har satt mine bein på så langt på turen, er utlest og deretter forlatt, og jeg er henvist til å begynne på inflightmagasinet jeg har stjålet fra flyet jeg nettopp kom ut av. Bladet er ulidelig kjedelig, og lesningen går på autopilot helt til jeg kommer over artikkelen som en interesseorganisasjon for rumenske vinprodusenter helt sikkert har kjøpt av flyselskapet.
Jeg har drukket litt viner fra Romania før. De har stort sett ikke gitt meg stort annet enn hodepine. Språket i artikkelen er malerisk - slik man stort sett bare ser i tyske reklamer (sitatet under er betegnende, selv om det er sakset fra en nettside, og ikke det omtalte bladet). Artikkelen er like forglemmelig som vinene jeg har smakt fra landet før.
Det vil si, jeg har hatt en, om ikke fantastisk spennende, så i alle fall interessant vinopplevelse med rumensk vin før. Jeg ble på et tidspunkt tilsendt en umerket flaske, med en håndskrevet lapp utenpå: "Transilvania wine, above 35 years old." Vinen var brunoransje på farge, hadde toner spesielt av te, men også tørkede frukter. Den var ikke fryktelig kompleks men behagelig å drikke. I det jeg kaster det elendige magasinet i søppelet på vei til bussen som endelig har funnet det for godt å ankomme, er dette det eneste positive forholdet jeg har til rumensk vin. Det skal til å endre seg.
Det vil si, jeg har hatt en, om ikke fantastisk spennende, så i alle fall interessant vinopplevelse med rumensk vin før. Jeg ble på et tidspunkt tilsendt en umerket flaske, med en håndskrevet lapp utenpå: "Transilvania wine, above 35 years old." Vinen var brunoransje på farge, hadde toner spesielt av te, men også tørkede frukter. Den var ikke fryktelig kompleks men behagelig å drikke. I det jeg kaster det elendige magasinet i søppelet på vei til bussen som endelig har funnet det for godt å ankomme, er dette det eneste positive forholdet jeg har til rumensk vin. Det skal til å endre seg.
Jeg har lest meg frem til at Romania har Europas 6. største vinproduksjon, med rundt 180 000 HA beplantet areal og en grovt 10% av Italias produksjon i 2011 (tonn). Likevel, så vidt jeg forstår av Reuters (ikke at de har greie på slike ting, men de er presumptivt flinkere til å lese statistikk en jeg er), selges kun ca 10% av den rumenske produksjonen til utlandet (130 000HL i 2011). Resten konsumeres innenlands, selvfølgelig i tillegg til at det importeres 9 ganger så mye vin inn i landet. | "Tamaioasa Romaneasca or Busuioaca de Moldova, known also as the Princess of Wines (...) Busuioaca de Moldova is a dry aromatic white wine, in front of which the consumer has a feeling of authentic admiration, and the specialist is left surprised and meditative." (romaniawines.com). |
Jeg kommer frem til den lille landsbyen Hârlău (si Hirlau), som jeg skal feire jul og nyttår i, bare åtte timer for seint - fordi piloten var redd for litt tåke. Det vil si før han fløy tilbake i 50 minutter og ikke var så redd tåke lenger. Det samme tåkelaget lå også over Bucuresti. Kanskje husket han da at han fløy Boeing og ikke Tupalov, og at førstnevnte faktisk har autopilot. I Hârlău blir jeg møtt av noen svært hyggelige mennesker som jeg skal bo hos. De er faktisk så hyggelige at de har gjort i stand et overdådig aftensmåltid. Dette er komplett med ikke beskjedne mengder vin og sprit som jeg etterhvert skal forstå at er en nødvendig del av et hvert rumensk måltid under høytiden, inkludert frokost. Det som slår meg er at vinen smaker godt. Og at spriten ikke er så ille den heller. Jeg tenker at jeg bare er ukritisk. At det er turen, flybyttene, tanken på en varm seng som gjør meg ukritisk.
Morgenen etter gjentar det samme seg. Det gir en riktignok hår på brystet å starte dagen på fastende hjerte med to litt for store glass med det lokale swika (det skrives helt sikkert ikke slik) som umulig kan holde mye under 70% alkohol, men man våkner.
Morgenen etter gjentar det samme seg. Det gir en riktignok hår på brystet å starte dagen på fastende hjerte med to litt for store glass med det lokale swika (det skrives helt sikkert ikke slik) som umulig kan holde mye under 70% alkohol, men man våkner.
De neste dagene tilbringer jeg med å dra på besøk til en rekke mennesker. Alle lager egen vin. Mange lager egen brennevin. Alt er laget uten noen form for tilsetningsstoffer (dette har i sin tur sammenheng med at de fleste ikke ville ha råd til noen form for tilsetningstoffer). Jeg smaker mye forskjellige viner, alt fra den svært så lokale druen capchun, som lager tørre, syrlige viner med smak av markjordbær og som jeg tviler på at er en vinifeiraart. Jeg beveger meg over grasa, en drue med høyt naturlig sukkerinnhold, bra syre og tropiske toner til den epleaktige feteasca alba som jeg til slutt blir beveget av. Selv om vinene er svært forskjellige, har de noen fellestrekk: alle har en intens livaktighet til seg, de som produserer disse vinene har en stor stolthet i å gjøre det, og alle synes at kjøpevinene, de som er tilgjengelig i glassflaske med kork, og ikke på dunk eller i brukte vannflasker, er bedre. For meg er det omvendt.
Jeg prøver å kjøpe noen viner i butikkene. Jeg kjøper både de billigste og de dyreste men ingen av dem er i nærheten av de vinene jeg har fått inne på kjøkkenene som noen steder har dobbelfunksjon som soverom, og nede i de skitne kjellerne jeg har vært og smakt (drukket) vin i området. Jeg ber om hjelp, men butikkvinene som blir pekt ut for meg, når bare ikke opp. Noen har misforstått noe i rumensk vinproduksjon. Det er gjerne ikke så rart, etter at flere tiår med diktatur samlet all vinproduksjonen i store kooperativer, hvor Romanias vinbønder har til gode å bryte ut av disse kooperativene. Som om ikke det var nok, går nesten all eksporten som finnes fremdeles østover, og østover har de snilt sagt ikke den samme smaken innen vin som i mor Europa.
Derfor er mitt forslag til utviklingshjelp/ferie i sommer: dra til Romania. Treff de fantastiske menneskene! Drikk den fantastiske vinen! Men helst ikke med Austrian Airlines.
Derfor er mitt forslag til utviklingshjelp/ferie i sommer: dra til Romania. Treff de fantastiske menneskene! Drikk den fantastiske vinen! Men helst ikke med Austrian Airlines.