Gravgaver.
Av Heine Johansen
Det starter med at vi finner ut litt for sent at det kanskje en fin ting, kanskje helt nødvendig å avlegge Jacobs et siste besøk før de stenger dørene for godt. Det er kun noen få dagers drift igjen. Alle sammen fullbooket, selvfølgelig. Tilfeldigvis befinner vi og Joseph di Blasi oss på samme fest.
Det starter med at vi finner ut litt for sent at det kanskje en fin ting, kanskje helt nødvendig å avlegge Jacobs et siste besøk før de stenger dørene for godt. Det er kun noen få dagers drift igjen. Alle sammen fullbooket, selvfølgelig. Tilfeldigvis befinner vi og Joseph di Blasi oss på samme fest.
Dette skal føre til noen lykkelige sammentreff, her representert av denne sceniske gjennomgangen:
- Joseph, vi trenger et bord på Jacobs.
- Det er fullbooket.
- Men Joseph, vi trenger et bord på Jacobs.
- Hva vil du at jeg skal gjøre da? Trylle?
- Helst.
Han tenker litt.
- Vel, det kommer et par unge vinmakere fra Carussin, du vet de som har den der eselvinen, på onsdag. Jeg har reservert noen ekstra seter til dem – så jeg kan jo høre om dere kan sitte med dem.
- Ålreit. Da er den i boks.
- Men jeg må jo høre med dem først?
- Jada, vi kommer vi.
- Men dere, de kommer inkognito – så dere må være litt rolige med...
- Du kjenner jo oss. Vi er jo veldig beskjedne. Vi snakker ikke så mye. Ikke kan vi noe om vin heller. Jeg vet ikke hvor Piemonte er en gang.
- ...
- Joseph, vi trenger et bord på Jacobs.
- Det er fullbooket.
- Men Joseph, vi trenger et bord på Jacobs.
- Hva vil du at jeg skal gjøre da? Trylle?
- Helst.
Han tenker litt.
- Vel, det kommer et par unge vinmakere fra Carussin, du vet de som har den der eselvinen, på onsdag. Jeg har reservert noen ekstra seter til dem – så jeg kan jo høre om dere kan sitte med dem.
- Ålreit. Da er den i boks.
- Men jeg må jo høre med dem først?
- Jada, vi kommer vi.
- Men dere, de kommer inkognito – så dere må være litt rolige med...
- Du kjenner jo oss. Vi er jo veldig beskjedne. Vi snakker ikke så mye. Ikke kan vi noe om vin heller. Jeg vet ikke hvor Piemonte er en gang.
- ...
Slik tilkommer det da at vi befinner oss sittende rundt dette bordet, denne onsdagskvelden like før jul. Luca og Matteo skal enda i noen timer være lykkelig uvitende om at de deltar i dette intervjuet.
L: Vi snakket med Joseph for en stund siden og hørte at Jacobs skulle legge ned. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre reservasjon, bestille billetter og komme oss avgårde.
H: Så dere er i Norge kun for å spise her?
L: Ja, det vil si – vi skal en liten tur innom Oslo også, men det er bare for at Matteo skal få se byen. Jeg har vært her før, og kjenner Joseph så det føltes riktig.
Det er naturlig på Jacobs at det blir mye snakk om naturvin. Stedet har vært en høyborg, kanskje et av de stedene som med klarest stemme har fremmet naturvin i Norge. Vi snakker om hvordan kvaliteten har utviklet seg, hvordan flere av produsentene har fått en større selvsikkerhet, eller kanskje en sterkere identitet de siste årene.
L: Vi snakket med Joseph for en stund siden og hørte at Jacobs skulle legge ned. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre reservasjon, bestille billetter og komme oss avgårde.
H: Så dere er i Norge kun for å spise her?
L: Ja, det vil si – vi skal en liten tur innom Oslo også, men det er bare for at Matteo skal få se byen. Jeg har vært her før, og kjenner Joseph så det føltes riktig.
Det er naturlig på Jacobs at det blir mye snakk om naturvin. Stedet har vært en høyborg, kanskje et av de stedene som med klarest stemme har fremmet naturvin i Norge. Vi snakker om hvordan kvaliteten har utviklet seg, hvordan flere av produsentene har fått en større selvsikkerhet, eller kanskje en sterkere identitet de siste årene.
L: Sebastien Riffault er en galning. Han er kanskje en av de mest interessante produsentene akkurat nå.
H: Jeg er enig. Jeg er ikke alltid like glad i Sauvignon Blanc, men han lager modnere og langt mer komplekse viner enn de fleste produsentene i Sancerre.
Samtalen er flytende. Vi diskuterer paringer, kjøkkensjef Peter Beyer sin tilnærming til kjøkkenet.
H: Hvordan arbeider dere på gården?
M: Luca er for det meste i kjelleren. Jeg jobber i markene.
H: Men hva er historien, har dere arvet gården etter foreldrene deres? Kjøpt den?
M: Nei. Mamma og pappa jobber fremdeles på gården. Det er et slags familieforetak. Mamma tar vare på de 17 eslene vi har på gården. Derav eselbildet også på flasken. Pappa tar seg av det administrative, byråkratiet – selv om han er overalt.
H: Men hvordan er det å være i 20-årene og jobbe på en gård utenfor en liten landsby i Piemonte?
H: Jeg er enig. Jeg er ikke alltid like glad i Sauvignon Blanc, men han lager modnere og langt mer komplekse viner enn de fleste produsentene i Sancerre.
Samtalen er flytende. Vi diskuterer paringer, kjøkkensjef Peter Beyer sin tilnærming til kjøkkenet.
H: Hvordan arbeider dere på gården?
M: Luca er for det meste i kjelleren. Jeg jobber i markene.
H: Men hva er historien, har dere arvet gården etter foreldrene deres? Kjøpt den?
M: Nei. Mamma og pappa jobber fremdeles på gården. Det er et slags familieforetak. Mamma tar vare på de 17 eslene vi har på gården. Derav eselbildet også på flasken. Pappa tar seg av det administrative, byråkratiet – selv om han er overalt.
H: Men hvordan er det å være i 20-årene og jobbe på en gård utenfor en liten landsby i Piemonte?
M: Jeg har åpnet en liten pub i vinkjelleren. Det hjelper på det sosiale.
H: Men jeg mener, i Norge er det slik at de aller fleste unge flytter fra landsbygden når de blir gammel nok til det? Er det sånn at dere og de tre gjennværende vennene sitter og drikker dere fulle i puben til Matteo hver dag?
L: Haha, ja slik er det. Nei, vi prøver å få til en samling i alle fall en gang i uken. Men det er klart at det er mye å gjøre på en gård. Og vi er engasjert i arbeidet, og i å skape best mulig vin.
H: Er det bare vin fra gården du selger i puben?
M: Vi selger selvfølgelig Carussin, men i tillegg har jeg også noen naturlige viner fra Italia og Frankrike, i tillegg til rundt 25 spesialøl.
H: Så dere tenker ikke på å stikke av, på å gjøre noe annet.
L: Jeg hadde et slags ungdomsopprør i begynnelsen tenårene; jeg ville gjøre noe annet. Men for 10 års tid siden, begynte jeg å dyrke egne ting i en liten kjøkkenhage. Det skapte en følelse av eierskap, en følelse av større forståelse for jorden. Og så er det viktig at vin handler ikke om å drikke, det handler om følelse og om å forstå.
Vi er ferdige å spise, og går etter hvert over i baren, og skifter til øl for enkelhetens skyld.
H: Jeg skriver jo også litt for et nettsted. Så jeg tenkte kanskje at jeg kunne skrive et intervju med dere?
L: Men det har vi jo ikke tid til. Vi reiser allerede i morgen tidlig klokken halv seks.
H: Da er det kanskje på tide at dere går og legger dere. Nå er det mye mer festlig å fortsette å drikke sammnen med oss. Men det er sikkert lurt å gå og legge seg. Jeg har forresten notert i stort sett hele kveld, så vi trenger ikke noe ytterligere tid for et intervju.
L: Virkelig? Jeg trodde du noterte om maten.
H: Neida. Kan jeg skrive intervjuet?
L: Klart du kan.
Epilog: Vi går videre ut i natten. Jeg tenker at en advarsel er nok. Etter ytterligere en del øl, noen flasker vin og bare litt brennevin. Ser Matteo på klokken. Den er straks 03. Noe har skjedd med tiden. Det er på tide å dra til flyet.
H: Men jeg mener, i Norge er det slik at de aller fleste unge flytter fra landsbygden når de blir gammel nok til det? Er det sånn at dere og de tre gjennværende vennene sitter og drikker dere fulle i puben til Matteo hver dag?
L: Haha, ja slik er det. Nei, vi prøver å få til en samling i alle fall en gang i uken. Men det er klart at det er mye å gjøre på en gård. Og vi er engasjert i arbeidet, og i å skape best mulig vin.
H: Er det bare vin fra gården du selger i puben?
M: Vi selger selvfølgelig Carussin, men i tillegg har jeg også noen naturlige viner fra Italia og Frankrike, i tillegg til rundt 25 spesialøl.
H: Så dere tenker ikke på å stikke av, på å gjøre noe annet.
L: Jeg hadde et slags ungdomsopprør i begynnelsen tenårene; jeg ville gjøre noe annet. Men for 10 års tid siden, begynte jeg å dyrke egne ting i en liten kjøkkenhage. Det skapte en følelse av eierskap, en følelse av større forståelse for jorden. Og så er det viktig at vin handler ikke om å drikke, det handler om følelse og om å forstå.
Vi er ferdige å spise, og går etter hvert over i baren, og skifter til øl for enkelhetens skyld.
H: Jeg skriver jo også litt for et nettsted. Så jeg tenkte kanskje at jeg kunne skrive et intervju med dere?
L: Men det har vi jo ikke tid til. Vi reiser allerede i morgen tidlig klokken halv seks.
H: Da er det kanskje på tide at dere går og legger dere. Nå er det mye mer festlig å fortsette å drikke sammnen med oss. Men det er sikkert lurt å gå og legge seg. Jeg har forresten notert i stort sett hele kveld, så vi trenger ikke noe ytterligere tid for et intervju.
L: Virkelig? Jeg trodde du noterte om maten.
H: Neida. Kan jeg skrive intervjuet?
L: Klart du kan.
Epilog: Vi går videre ut i natten. Jeg tenker at en advarsel er nok. Etter ytterligere en del øl, noen flasker vin og bare litt brennevin. Ser Matteo på klokken. Den er straks 03. Noe har skjedd med tiden. Det er på tide å dra til flyet.