Av Heine Johansen
Jeg tilbringer julen Romania denne julen, nærmere bestemt i den lille byen Hârlau utenfor Iasì. Vi befinner oss helt øst i landet, et par timers kjøring fra grensen til Moldova. Landet er blant de fattigste i Europa, noe som gjenspeiles i både infrastrukturen, i levesettet og i de tydelige forskjellene. Blandingen av falleferdige rønner og disneyaktige pastellslott. Blandingen av mercedeser og den fremdeles tydelige andelen av hest-og-kjerre på veiene. Blandingen av sterke tradisjoner og amerikanoidealisering.
Jeg tilbringer julen Romania denne julen, nærmere bestemt i den lille byen Hârlau utenfor Iasì. Vi befinner oss helt øst i landet, et par timers kjøring fra grensen til Moldova. Landet er blant de fattigste i Europa, noe som gjenspeiles i både infrastrukturen, i levesettet og i de tydelige forskjellene. Blandingen av falleferdige rønner og disneyaktige pastellslott. Blandingen av mercedeser og den fremdeles tydelige andelen av hest-og-kjerre på veiene. Blandingen av sterke tradisjoner og amerikanoidealisering.
Jeg bor hos en rumensk familie. Jeg har sammen med kjæresten min okkupert stuen deres. Det gjør ikke så mye. De tilbringer mesteparten av tiden på kjøkkenet likevel. Kjøkkenet er samlingspunkt. Det er spisested, det er stedet for diskusjoner, for matlaging og for å drikke. Stuen blir brukt til selskaper og slikt.
Landet er preget av en tydelig respekt for mat. Alt på dyret skal brukes. Finnes det rester, spises de dagen etter. Eller dagen etter der igjen. Er noe uspiselig eller har det blitt varmet opp for mange ganger, tas det med til dyrene. Rettene inneholder nesten alltid innmat. Dessuten krydres det lite. Kanskje er det fordi krydder er dyrt, mer enn bare fordi den rumenske smaken er slik. Kanskje dette er et spørsmål om årsak og virkning.
Landet er preget av en tydelig respekt for mat. Alt på dyret skal brukes. Finnes det rester, spises de dagen etter. Eller dagen etter der igjen. Er noe uspiselig eller har det blitt varmet opp for mange ganger, tas det med til dyrene. Rettene inneholder nesten alltid innmat. Dessuten krydres det lite. Kanskje er det fordi krydder er dyrt, mer enn bare fordi den rumenske smaken er slik. Kanskje dette er et spørsmål om årsak og virkning.
Jeg hørte en gang en rumener ble spurt om å lage en typisk rumensk rett. Det finnes ikke, sa hun. Kjøkkenet er en blanding av kjøkkenet fra landene rundt. Litt middelhavet, litt Østerrike og litt slaviskinspirerte retter.
Jeg har spist andesuppe (med innvoller), kjøttboller av svin og kylling blandet i en salat av sautert og syltet løk. Fylte kålblad, med ris og tomater og en svært syrlig suppe med kumage laget på oksekraft iblandet sjenerøse mengder ferskrømme. Og dessuten en hel del vellykket hengt, røkt og speket kjøtt og pølser.
Likeledes har rumenerne en totalt manglende respekt for alkohol. Nå vet jeg ikke om det er slik hele tiden, men i høytiden nå, er det en gang slik at ingen frokost er komplett uten i det minste ett glass swika, den lokale hjemmebrenten. Men det er vinen det handler om for meg.
Jeg har spist andesuppe (med innvoller), kjøttboller av svin og kylling blandet i en salat av sautert og syltet løk. Fylte kålblad, med ris og tomater og en svært syrlig suppe med kumage laget på oksekraft iblandet sjenerøse mengder ferskrømme. Og dessuten en hel del vellykket hengt, røkt og speket kjøtt og pølser.
Likeledes har rumenerne en totalt manglende respekt for alkohol. Nå vet jeg ikke om det er slik hele tiden, men i høytiden nå, er det en gang slik at ingen frokost er komplett uten i det minste ett glass swika, den lokale hjemmebrenten. Men det er vinen det handler om for meg.
Den rumenske vinen står ikke akkurat høyt i kurs i verden. Selv om landet i følge den rumenske vinforeningen har Europas 5. største vinproduksjon er nesten alt som blir produsert, bulkvin av lav kvalitet. Det meste av det jeg har smakt av rumensk konvensjonell vin, er ikke mye å skrive hjem om. Men under overflaten lurer det noe fantastisk. De fleste av bøndene lager sin egen vin. Og det er når du blir invitert ned i kjellerene deres at det blir spennende. Her er det ingen tilsetningsstoffer, ingen tilsatt gjær eller svovel. Bare druer og naturen. Og de er bemerkelsesverdig rene. Selv om jeg ikke har smakt mange viner som er mer enn et år gammel enda, er det likevel tydelig at vinene har noe eget, en livfullhet, en glød. Jeg finner svært lite som minner om urenheter, ikke et eneste tegn til oksidasjon, selv om vinene er dårlig lagret, og blir utsatt overmåte mye for luft. De er stort sett balanserte, aromatiske og fruktige.
De fleste av druesortene er ukjente i vinverden, vi finner druer som feteascka alba, feteascka neaga- og royal (alle betyr visst noe med jomfru), capchun (navnet betyr og vinen smaker jordbær, bøndene sier at hele marken dufter av jordbær under innhøstingen), grasa og tamaioasa bare for å nevne noen. Jeg har smakt og drukket mye vin i løpet av turen. Mye av det dukker snart opp som smaksnotater.
De fleste av druesortene er ukjente i vinverden, vi finner druer som feteascka alba, feteascka neaga- og royal (alle betyr visst noe med jomfru), capchun (navnet betyr og vinen smaker jordbær, bøndene sier at hele marken dufter av jordbær under innhøstingen), grasa og tamaioasa bare for å nevne noen. Jeg har smakt og drukket mye vin i løpet av turen. Mye av det dukker snart opp som smaksnotater.