Over bekken etter vin.
Av Heine Johansen
Jeg kjenner alltid et stikk av skepsis i det noen ber meg om å smake australske viner. Veldig mye av det som kommer ut av landet, for å si det på en svært fin måte, ment for det amerikanske markedet. Det er viner med stor, søtladen frukt, en nesten ikke-eksisterende syre og tidvis ekstrem eikebruk.
Av Heine Johansen
Jeg kjenner alltid et stikk av skepsis i det noen ber meg om å smake australske viner. Veldig mye av det som kommer ut av landet, for å si det på en svært fin måte, ment for det amerikanske markedet. Det er viner med stor, søtladen frukt, en nesten ikke-eksisterende syre og tidvis ekstrem eikebruk.
Det er her Tom kommer inn. Det vil si, han kommer inn i lokalet som en virvelvind og sprer effektivt vinene han har med seg utover stort sett alle tilgjengelige flater. Tom er en liten mann med et stort hjerte. Et stort hjerte for vin.
- Dette er en interessant tid å lage vin på. Vinens verden er i endring.
Hvordan mener du?
Vi ser at produsentene blir mer bevisste på å være i kontakt med jorden. Det er stadig flere som driver økologisk, som bryr seg om å ta vare på miljøet.
Men du har gått lengre enn bare å drive økologisk.
Jeg identifiserer meg med naturvinbevegelsen. Vi sprøyter ikke vinmarkene våre, og jeg unngår så mye jeg kan å tilsette stoffer til vinen.
Gjør du noe for å påvirke vinene dine?
Vi irrigerer fremdeles vinmarkene, selv om vi er på vei vekk fra dette. Jordsmonnet i vinmarkene våre er gammelt og svært fattig. Vi må jobbe med å berike jordsmonnet først – for å gjøre jorden i stand til å holde på i alle fall noe vann. Dessuten tilsetter vi noe svovel i det vi tapper vinen på flaske?
- Dette er en interessant tid å lage vin på. Vinens verden er i endring.
Hvordan mener du?
Vi ser at produsentene blir mer bevisste på å være i kontakt med jorden. Det er stadig flere som driver økologisk, som bryr seg om å ta vare på miljøet.
Men du har gått lengre enn bare å drive økologisk.
Jeg identifiserer meg med naturvinbevegelsen. Vi sprøyter ikke vinmarkene våre, og jeg unngår så mye jeg kan å tilsette stoffer til vinen.
Gjør du noe for å påvirke vinene dine?
Vi irrigerer fremdeles vinmarkene, selv om vi er på vei vekk fra dette. Jordsmonnet i vinmarkene våre er gammelt og svært fattig. Vi må jobbe med å berike jordsmonnet først – for å gjøre jorden i stand til å holde på i alle fall noe vann. Dessuten tilsetter vi noe svovel i det vi tapper vinen på flaske?
Hvorfor det?
Vel. I det vinene går ut til markedet, har vi ikke kontroll lenger. Australiere er ikke akkurat kjent for å ta godt vare på vinene sine. I Australia er det fremdeles veldig populært å lagre vinene ved siden av peisen. Og en vin uten svovel takler ikke like godt å varmes ujevnt opp til 30 – 35 grader. Derfor må vi, i alle fall inntil videre, tilsette noe svovel for å fiksere vinen. Men ellers enn dette påvirker vi altså ikke vinene våre på noen måte.
Tom reiste til Italia for å få en bedre forståelse for vin. I 5 år bodde og arbeidet han i Gaioli in Chianti.
- Jeg hadde en base der, hvor jeg fikk mulighet til å smake viner fra hele Italia – fra hele verden for den del. Jeg følte at jeg lærte noe om livet der. Toscana er ekstremt vakkert. Der er lange tradisjoner og mange mennesker med lang erfaring og svært ulike meninger om hvordan man lager vin.
Så du bodde, og laget vin i Italia. Det er kanskje selve eventyrlandet for vinentusiaster. Hvorfor dro du tilbake til Australia?
Jeg dro tilbake for å gjøre en forskjell. Jeg dro tilbake med et håp om at det var mulig å gjøre noe mer. Australia har et gammelt jordsmonn. Gamle vinstokker. Jeg tror at Australia har muligheten til å lage noen av verdens beste viner.
Vel. I det vinene går ut til markedet, har vi ikke kontroll lenger. Australiere er ikke akkurat kjent for å ta godt vare på vinene sine. I Australia er det fremdeles veldig populært å lagre vinene ved siden av peisen. Og en vin uten svovel takler ikke like godt å varmes ujevnt opp til 30 – 35 grader. Derfor må vi, i alle fall inntil videre, tilsette noe svovel for å fiksere vinen. Men ellers enn dette påvirker vi altså ikke vinene våre på noen måte.
Tom reiste til Italia for å få en bedre forståelse for vin. I 5 år bodde og arbeidet han i Gaioli in Chianti.
- Jeg hadde en base der, hvor jeg fikk mulighet til å smake viner fra hele Italia – fra hele verden for den del. Jeg følte at jeg lærte noe om livet der. Toscana er ekstremt vakkert. Der er lange tradisjoner og mange mennesker med lang erfaring og svært ulike meninger om hvordan man lager vin.
Så du bodde, og laget vin i Italia. Det er kanskje selve eventyrlandet for vinentusiaster. Hvorfor dro du tilbake til Australia?
Jeg dro tilbake for å gjøre en forskjell. Jeg dro tilbake med et håp om at det var mulig å gjøre noe mer. Australia har et gammelt jordsmonn. Gamle vinstokker. Jeg tror at Australia har muligheten til å lage noen av verdens beste viner.
Tror du at australske viner kan konkurrere med sagnomsuste områder som Piemonte og Bourgogne?
Absolutt! Alt ligger til rette for det. Det er bare en spørsmål om forståelse. Dessuten er ikke Australia bundet av de samme vinlovene som i Europa. Disse vinlovene kan være både en hemsko og en fordel. Samtidig som de garanterer en viss kvalitet, mister man muligheten til å blande og eksperimentere med for eksempel forskjellige druesammensetninger og produksjonsmetoder. Jordsmonnet, terroiret, er også egnet for å lage gode viner.
Absolutt! Alt ligger til rette for det. Det er bare en spørsmål om forståelse. Dessuten er ikke Australia bundet av de samme vinlovene som i Europa. Disse vinlovene kan være både en hemsko og en fordel. Samtidig som de garanterer en viss kvalitet, mister man muligheten til å blande og eksperimentere med for eksempel forskjellige druesammensetninger og produksjonsmetoder. Jordsmonnet, terroiret, er også egnet for å lage gode viner.
Hvordan passer naturvinkonseptet inn i dette?
Jeg fascineres av at mennesker kan jobbe en hel dag på jobb, gjøre joga, være ute og drikke rett fra flasken til klokken 2 om natten, og stå opp og gå på jobb igjen klokken 8 om morgenen dagen etterpå. Det er dette som naturvin muliggjør. Det er vin uten alle de skadelige tilsetningsstoffene som gjør at du blir ødelagt dagen etter.
Det er jo fremdeles alkohol i vinen da?
Ja, kanskje tute èn flaske, da i alle fall.
Har du noen klar idé, noen misjon med vinene dine?
Det jeg liker med vinene, er at de gir et bilde på hva jeg har holdt på med det året. Når du åpner en flaske, kjenner du hvordan høsten har vært, om det har regnet eller om det har vært en spesielt god vår. Det er et år med arbeid komprimert ned i en flaske vin.
Hva tror du er fremtiden for australsk vin?
Jeg håper at alle produsentene i verden vil begynne å lage viner med liten eller ingen intervensjon. Vi lever i en tid hvor man kan kommunisere over hele verden på et øyeblikk, så det er mulig – selv om det kanskje ikke skjer i min livstid.
Før vi avslutter intervjuet spør Tom om han også kan vise meg noen viner fra en kamerat. Disse er inkludert i smaksnotatene som følger i egen artikkel.
Jeg fascineres av at mennesker kan jobbe en hel dag på jobb, gjøre joga, være ute og drikke rett fra flasken til klokken 2 om natten, og stå opp og gå på jobb igjen klokken 8 om morgenen dagen etterpå. Det er dette som naturvin muliggjør. Det er vin uten alle de skadelige tilsetningsstoffene som gjør at du blir ødelagt dagen etter.
Det er jo fremdeles alkohol i vinen da?
Ja, kanskje tute èn flaske, da i alle fall.
Har du noen klar idé, noen misjon med vinene dine?
Det jeg liker med vinene, er at de gir et bilde på hva jeg har holdt på med det året. Når du åpner en flaske, kjenner du hvordan høsten har vært, om det har regnet eller om det har vært en spesielt god vår. Det er et år med arbeid komprimert ned i en flaske vin.
Hva tror du er fremtiden for australsk vin?
Jeg håper at alle produsentene i verden vil begynne å lage viner med liten eller ingen intervensjon. Vi lever i en tid hvor man kan kommunisere over hele verden på et øyeblikk, så det er mulig – selv om det kanskje ikke skjer i min livstid.
Før vi avslutter intervjuet spør Tom om han også kan vise meg noen viner fra en kamerat. Disse er inkludert i smaksnotatene som følger i egen artikkel.